Artikkelside

Bokmålsordboka

skutel

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en skutel	skutelen	skutler	skutlene

Opphav

norrønt skutill; av skyte

Betydning og bruk

om norrøne forhold: kastespyd, harpun
stang i led (3;
skåte (1, 2)