Bokmålsordboka
skumpe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skumpe | skumper | skumpa | har skumpa | skump! |
| skumpet | har skumpet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skumpa + substantiv | skumpa + substantiv | den/det skumpa + substantiv | skumpa + substantiv | skumpende |
| skumpet + substantiv | skumpet + substantiv | den/det skumpede + substantiv | skumpede + substantiv | |
| den/det skumpete + substantiv | skumpete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med svensk skimpa ‘hoppe’, påvirket av skubbeBetydning og bruk
Eksempel
- skumpe til hverandre