Bokmålsordboka
skjønner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skjønner | skjønneren | skjønnere | skjønnerne |
Betydning og bruk
person som forstår seg godt på noe;
- som etterledd i ord som
- matskjønner
- vinskjønner