Bokmålsordboka
beordre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beordre | beordrer | beordra | har beordra | beordr!beordre! |
| beordret | har beordret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beordra + substantiv | beordra + substantiv | den/det beordra + substantiv | beordra + substantiv | beordrende |
| beordret + substantiv | beordret + substantiv | den/det beordrede + substantiv | beordrede + substantiv | |
| den/det beordrete + substantiv | beordrete + substantiv | |||
Uttale
beorˊdreOpphav
etter tysk; av ordreBetydning og bruk
- gi ordre til eller om
Eksempel
- soldaten ble beordret til å melde seg i vakta
Eksempel
- bli beordret til Nord-Norge