Bokmålsordboka
skeive
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skeive | skeiver | skeiva | har skeiva | skeiv! |
| skeivet | har skeivet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skeiva + substantiv | skeiva + substantiv | den/det skeiva + substantiv | skeiva + substantiv | skeivende |
| skeivet + substantiv | skeivet + substantiv | den/det skeivede + substantiv | skeivede + substantiv | |
| den/det skeivete + substantiv | skeivete + substantiv | |||
Opphav
av skeivBetydning og bruk
- bevege seg på skrå
Eksempel
- skeive av sted
- holde på skrå
Eksempel
- skeive med hodet
- gjøre skjev
Eksempel
- skeive skoene