Bokmålsordboka
skank
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skank | skanken | skanker | skankene |
Opphav
norrønt skankr; beslektet med skinkeBetydning og bruk
- del mellom kneet og hasen på baklemmene hos dyr
- bein (1, 4) på menneske
- knokkel av lår eller legg med kjøtt på
Eksempel
- stek skankene i smør i en varm jerngryte