Bokmålsordboka
skalle 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skalle | skallen | skaller | skallene |
Opphav
norrønt skalliBetydning og bruk
- hode på dyr eller menneske
Eksempel
- en glattbarbert skalle;
- hun skjøt elgen rett i skallen
- hode som sete for tanker og forstand;jamfør hode (3)
Eksempel
- ha lite vett i skallen
Eksempel
- være rynkete i skallen;
- flytte brillene opp i skallen
- støt med pannen;jamfør springskalle
Eksempel
- gi noen en skalle
- tørr, steinete jordrygg
- banke (1, 1) i sjøen