Artikkelside

Bokmålsordboka

seng

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen sengsengensengersengene
hunkjønnei/en sengsenga

Opphav

norrønt (i)ng

Betydning og bruk

  1. møbel til å sove eller hvile på, i
    Eksempel
    • dele seng;
    • legge seg på senga;
    • et hotell med 100 sengerplass til hundre overnattingsgjester;
    • være i sengha lagt seg;
    • gå til sengslegge seg;
    • ligge til sengs
  2. Eksempel
    • lage en seng av granbar;
    • moseseng
    • underlag, for eksempel i matretter
      • potetseng, salatseng
  3. bed, hageseng
    Eksempel
    • så én seng med gulrot og én med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    ligge med;
    ha samleie med
  • holde senga
    være syk og sengeliggende
    • jeg er syk og må holde senga i dag
  • ta noen på senga
    • besøke noen før de har stått opp
    • overrumple noen
  • være oven senge
    være oppe av senga, på beina, ikke sengeliggende