Bokmålsordboka
selvplukk, sjølplukk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvplukk | selvplukken | selvplukker | selvplukkene |
| en sjølplukk | sjølplukken | sjølplukker | sjølplukkene |
Opphav
jamfør plukk (1Betydning og bruk
det å plukke bær, frukt eller lignende til seg selv hos andre (mot redusert betaling);
Eksempel
- bonden tilbyr selvplukk av jordbær