Bokmålsordboka
selvplukking, sjølplukking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvplukking | selvplukkingen | selvplukkinger | selvplukkingene |
| en sjølplukking | sjølplukkingen | sjølplukkinger | sjølplukkingene | |
| hunkjønn | ei/en selvplukking | selvplukkinga | selvplukkinger | selvplukkingene |
| ei/en sjølplukking | sjølplukkinga | sjølplukkinger | sjølplukkingene | |
Betydning og bruk
det å plukke bær, frukt eller lignende til seg selv hos andre (mot redusert betaling);