Bokmålsordboka
sekundere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sekundere | sekunderer | sekunderte | har sekundert | sekunder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sekundert + substantiv | sekundert + substantiv | den/det sekunderte + substantiv | sekunderte + substantiv | sekunderende |
Opphav
fra latin ‘hjelpe, støtte’Betydning og bruk
hjelpe, bistå som sekundant i idrettskonkurranse, debatt og lignende
Eksempel
- formannen ble ivrig sekundert av sine partifeller i debatten