Bokmålsordboka
begunstige
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å begunstige | begunstiger | begunstiga | har begunstiga | begunstig! |
| begunstiget | har begunstiget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| begunstiga + substantiv | begunstiga + substantiv | den/det begunstiga + substantiv | begunstiga + substantiv | begunstigende |
| begunstiget + substantiv | begunstiget + substantiv | den/det begunstigede + substantiv | begunstigede + substantiv | |
| den/det begunstigete + substantiv | begunstigete + substantiv | |||
Uttale
begunˊstigeOpphav
fra tyskBetydning og bruk
Eksempel
- sjefen begunstiger henne
- brukt som substantiv
- han hører ikke til de begunstigede i samfunnet