Bokmålsordboka
rødkolle, raudkolle
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en raudkolle | raudkollen | raudkoller | raudkollene |
en rødkolle | rødkollen | rødkoller | rødkollene | |
hunkjønn | ei/en raudkolle | raudkolla | raudkoller | raudkollene |
ei/en rødkolle | rødkolla | rødkoller | rødkollene |
Opphav
jamfør kolle (1Betydning og bruk
rød kollete (2) ku, særlig av feslag som tidligere var vanlig på flatbygdene på Østlandet