Bokmålsordboka
ruste 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ruste | ruster | rusta | har rusta | rust! |
rustet | har rustet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
rusta + substantiv | rusta + substantiv | den/det rusta + substantiv | rusta + substantiv | rustende |
rustet + substantiv | rustet + substantiv | den/det rustede + substantiv | rustede + substantiv | |
den/det rustete + substantiv | rustete + substantiv |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
Faste uttrykk
- ruste oppbygge ut, forbedre (veinettet, skolene og lignende)