Bokmålsordboka
rips 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rips | ripsen | ripser | ripsene |
Opphav
gjennom middelalderlatin; fra arabiskBetydning og bruk
- busk i slekta Ribes i ripsfamilien
- rødt eller hvitt bær av rips (2, 1)