Bokmålsordboka
ranværing
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ranværing | ranværingen | ranværinger | ranværingene |
Opphav
jamfør -væringBetydning og bruk
person fra Rana på Helgeland
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ranværing | ranværingen | ranværinger | ranværingene |