Bokmålsordboka
påtale 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en påtale | påtalen | påtaler | påtalene |
Opphav
jamfør norrønt átalaBetydning og bruk
Eksempel
- få påtale for sin oppførsel
- det å bringe en sak inn for retten
Eksempel
- krav om offentlig påtale