Bokmålsordboka
banebryter
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en banebryter | banebryteren | banebrytere | banebryterne |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
person som gjør banebrytende arbeid;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en banebryter | banebryteren | banebrytere | banebryterne |