Bokmålsordboka
oreigning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en oreigning | oreigningen | oreigninger | oreigningene |
| hunkjønn | ei/en oreigning | oreigninga | ||
Betydning og bruk
det å oreigne;