Bokmålsordboka
ordrenektelse
substantiv hankjønn
ordrenekting
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ordrenektelse | ordrenektelsen | ordrenektelser | ordrenektelsene |
| en ordrenekting | ordrenektingen | ordrenektinger | ordrenektingene | |
| hunkjønn | ei/en ordrenekting | ordrenektinga | ||
Betydning og bruk
det å nekte å utføre en ordre (1)