Bokmålsordboka
opphør
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et opphør | opphøret | opphør | opphøraopphørene |
Opphav
fra tysk; av opphøreBetydning og bruk
- det at en tilstand holder opp;
Eksempel
- på grunn av forretningens opphør skal hele varebeholdningen selges ut