Bokmålsordboka
nøktern
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| nøktern | nøkternt | nøkterne | nøkterne |
Opphav
fra tysk , opprinnelig ‘som skjer tidlig om morgenen’, trolig fra latin nocturnus ‘nattlig’Betydning og bruk
Eksempel
- en nøktern person;
- hun er nøktern og praktisk
Eksempel
- en nøktern framstilling av en sak
Eksempel
- han holdt seg nøktern i to uker