Bokmålsordboka
bahaitro, bahaitru
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bahaitro | bahaitroen | bahaitroer | bahaitroene |
| en bahaitru | bahaitruen | bahaitruer | bahaitruene | |
| hunkjønn | ei/en bahaitro | bahaitroa | bahaitroer | bahaitroene |
| ei/en bahaitru | bahaitrua | bahaitruer | bahaitruene | |
Betydning og bruk
i bestemt form: bahai (1)