Bokmålsordboka
nemesis
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nemesis | nemesisen | nemesiser | nemesisene |
Opphav
fra gresk ‘vrede, guddommelig hevn’Betydning og bruk
- rettferdig straff, særlig for overmot;skjebnens rettferdige gjengjeldelse
Eksempel
- det går en nemesis gjennom livet
Eksempel
- hun møter sin nemesis i kvartfinalen