Bokmålsordboka
mystikk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en mystikk | mystikken | mystikker | mystikkene |
Opphav
gjennom tysk, fra middelalderlatin (theologia) mystica; jamfør mystiskBetydning og bruk
- religiøs og filosofisk retning som søker kontakt med det guddommelige og oversanselige ved indre konsentrasjon
- noe uforståelig og gåtefullt;hemmelighetsfull stemning
Eksempel
- saken er omgitt av mystikk