Bokmålsordboka
mime 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mime | mimen | mimer | mimene |
Opphav
gjennom latin mimus; fra gresk mimos ‘etterligner, skuespiller’Betydning og bruk
- i gresk-romersk oldtid: folkelig komedieform
- dramatisk kunstform der uttrykksmidlene er kroppsbevegelser og skiftende ansiktsuttrykk;