Bokmålsordboka
mergle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mergle | mergler | mergla | har mergla | mergl!mergle! |
| merglet | har merglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mergla + substantiv | mergla + substantiv | den/det mergla + substantiv | mergla + substantiv | merglende |
| merglet + substantiv | merglet + substantiv | den/det merglede + substantiv | merglede + substantiv | |
| den/det merglete + substantiv | merglete + substantiv | |||
Betydning og bruk
tilføre mergel
Eksempel
- mergle jorda