Bokmålsordboka
lyd 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lyd | lyden | lydlyder | lydene |
Opphav
norrønt hljóð ‘påhør(ing), stillhet, det å tie’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- gi lydsi noe for å fortelle hvem eller hvor en er
- gi lyd fra segla høre fra seg
- de har ikke gitt lyd fra seg etter at de flyttet
- ikke ørens lyd å fåikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
- det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
- pipa får en annen lydsi noe annet enn før;
bli føyelig;
gjøre kuvending - slå til lyd for
- banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme
- prøve å vekke interesse for noe;
gjøre framlegg om noe