Bokmålsordboka
kotkar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kotkar | kotkaren | kotkarer | kotkarene |
Opphav
norrønt kotkarl; av kott og kar (1Betydning og bruk
i norrøn tid: småbonde, småkårsmann
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kotkar | kotkaren | kotkarer | kotkarene |