Artikkelside

Bokmålsordboka

knutt

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en knutt	knutten	knutter	knuttene

Opphav

gjennom russisk, fra nordisk; samme opprinnelse som knute

Betydning og bruk

pisk av lærreimer med knuter i endene
slag av knutt (1)
Eksempel
- gi knutt