Bokmålsordboka
kleiv
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kleiv | kleiven | kleiver | kleivene |
| hunkjønn | ei/en kleiv | kleiva | ||
Opphav
norrønt kleif; beslektet med kliveBetydning og bruk
bratt bergside med sti eller vei over