Bokmålsordboka
klive
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klive | kliver | kleiv | har klevet | kliv! |
| har klivd |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kleven + substantivklevet + substantiv | klevet + substantiv | den/det klevne + substantiv | klevne + substantiv | klivende |
| klivd + substantiv | klivd + substantiv | den/det klivde + substantiv | klivde + substantiv | |
Opphav
norrønt klífaBetydning og bruk
gå med lange skritt, ofte oppover;
Eksempel
- klive opp et berg