Artikkelside

Bokmålsordboka

kiming, kimming

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen kimingkimingenkimingerkimingene
en kimmingkimmingenkimmingerkimmingene
hunkjønnei/en kimingkimingakimingerkimingene
ei/en kimmingkimmingakimmingerkimmingene

Opphav

fra lavtysk ‘rand’

Betydning og bruk