Bokmålsordboka
kantate
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kantate | kantaten | kantater | kantatene |
Opphav
fra italiensk ‘sang’; av latin cantare ‘synge’Betydning og bruk
- høystemt korverk med solostemmer og orkester
- tekst til kantate (1)