Bokmålsordboka
kampenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kampenhet | kampenheten | kampenheter | kampenhetene |
| hunkjønn | ei/en kampenhet | kampenheta | ||
Betydning og bruk
styrke som opererer sammen under kamp (1, 1)