Bokmålsordboka
jente
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en jente | jenten | jenter | jentene |
| hunkjønn | ei/en jente | jenta | ||
Opphav
norrønt genta, av gant ‘spøk, fjas’Betydning og bruk
- barn av hunkjønn, ikke voksen kvinne
Eksempel
- de har tre barn, to jenter og en gutt;
- en 13 års jente
- ung kvinne
Eksempel
- fly etter jentene
Eksempel
- hun sa at hun var jenta hans