Bokmålsordboka
integrere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å integrere | integrerer | integrerte | har integrert | integrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| integrert + substantiv | integrert + substantiv | den/det integrerte + substantiv | integrerte + substantiv | integrerende |
Opphav
av latin integrare ‘gjøre hel’, av integer ‘uskadd’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- integrert kretsi elektronikk: brikke (6) av halvledermateriale, oftest silisium, som inneholder en elektronisk krets
- integrert undervisningundervisning som bryter med den vanlige faginndelingen;
tverrfaglig undervisning