Bokmålsordboka
brikke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en brikke | brikken | brikker | brikkene |
| hunkjønn | ei/en brikke | brikka | ||
Opphav
fra lavtysk; beslektet med brekke (2Betydning og bruk
- lite, flatt stykke;liten plate
- plate eller liten duk brukt som underlag for fat, flasker, glass eller lignende
Eksempel
- en heklet brikke lå på bordet
- som etterledd i ord som
- ølbrikke
- figur eller lignende til brettspill
- som etterledd i ord som
- sjakkbrikke
- bit av puslespill
- i overført betydning: noe eller noen som er en liten del av noe større
Eksempel
- være en liten brikke i et stort spill
- i elektronikk: liten skive av silisium som inneholder en integrert krets;jamfør chip
- som etterledd i ord som
- minnebrikke
Faste uttrykk
- brikkene faller på plasssammenhengen blir klar;
det blir en løsning på den kompliserte situasjonen