Bokmålsordboka
instinktiv
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| instinktiv | instinktivt | instinktive | instinktive |
Betydning og bruk
som skyldes instinkt (1);
Eksempel
- instinktive handlinger;
- ha en instinktiv følelse av noe
- brukt som adverb:
- jeg skjønte instinktivt at noe var galt