Bokmålsordboka
innvende
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innvende | innvender | innvendte | har innvendt | innvend! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innvendt + substantiv | innvendt + substantiv | den/det innvendte + substantiv | innvendte + substantiv | innvendende |
Opphav
etter tysk einwendenBetydning og bruk
Eksempel
- ha en del å innvende mot en plan;
- hun innvendte at noe slikt hadde hun aldri ment