Bokmålsordboka
inkarnasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en inkarnasjon | inkarnasjonen | inkarnasjoner | inkarnasjonene |
Opphav
fra senlatin incarnatio, av latin incarnare; jamfør inkarnereBetydning og bruk
- legemliggjøring, personifisering av en idé eller egenskap
Eksempel
- hun står for meg som inkarnasjonen av godhet og kjærlighet
- det at en guddom viser seg i form av et menneske eller et dyr