Bokmålsordboka
høytidsstund, høgtidsstund
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en høgtidsstund | høgtidsstunden | høgtidsstunder | høgtidsstundene |
| en høytidsstund | høytidsstunden | høytidsstunder | høytidsstundene | |
| hunkjønn | ei/en høgtidsstund | høgtidsstunda | høgtidsstunder | høgtidsstundene |
| ei/en høytidsstund | høytidsstunda | høytidsstunder | høytidsstundene | |
Betydning og bruk
- stund (2) da en feirer en høytid
Eksempel
- møtes til høytidsstund i kirken
- opphøyd stund (1) som er preget av høytid (2)
Eksempel
- middagen var en høytidsstund i familien