Bokmålsordboka
helle 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en helle | hellen | heller | hellene |
| hunkjønn | ei/en helle | hella | ||
Opphav
norrønt hella, av hallr ‘stein’Betydning og bruk
- flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale
Eksempel
- legge heller foran inngangen;
- støpte heller
- som etterledd i ord som
- bruddhelle
- dørhelle
- jernplate til å steke på;
Eksempel
- steke lefser på helle
- fast lag eller flate (for eksempel av hard jord eller is);
- flat liten grunne (1 av berg i sjø eller vann;flatt berg ved sjøen