Bokmålsordboka
haugta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å haugta | haugtar | haugtok | har haugtatt | haugta! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
haugtatt + substantiv | haugtatt + substantiv | den/det haugtatte + substantiv | haugtatte + substantiv | haugtakende |
Opphav
av haugBetydning og bruk
om underjordiske: ta eller lokke (folk) inn til seg
Eksempel
- gutten ble haugtatt av huldrefolket