Bokmålsordboka
grøsse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grøsse | grøsser | grøssa | har grøssa | grøss! |
| grøsset | har grøsset | |||
| grøste | har grøst |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grøssa + substantiv | grøssa + substantiv | den/det grøssa + substantiv | grøssa + substantiv | grøssende |
| grøsset + substantiv | grøsset + substantiv | den/det grøssede + substantiv | grøssede + substantiv | |
| den/det grøssete + substantiv | grøssete + substantiv | |||
| grøst + substantiv | grøst + substantiv | den/det grøste + substantiv | grøste + substantiv | |
Opphav
beslektet med grue (2Betydning og bruk
plutselig skjelve eller kulse i kroppen
Eksempel
- grøsse av skrekk;
- jeg grøsser ved tanken;
- det grøsser i meg