Bokmålsordboka
gneis
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gneis | gneisen | gneiser | gneisene |
Opphav
fra tysk; samme opprinnelse som gnistBetydning og bruk
krystallinsk, skifrig (1) bergart av kvarts, feltspat og glimmer (2)