Artikkelside

Bokmålsordboka

furie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en furie	furien	furier	furiene
hunkjønn	ei/en furie	furia	furier	furiene

Opphav

fra latin; beslektet med furioso

Betydning og bruk

i romersk mytologi: hevngudinne;
jamfør erinnye
rasende, skjellende kvinne
Eksempel
- jeg møtte en furie av en kvinne;
- søsteren min kan være en furie