Artikkelside

Bokmålsordboka

erinnye

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en erinnye	erinnyen	erinnyer	erinnyene

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

i gresk mytologi: hevngudinne;

jamfør furie