Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsiden

Bokmålsordboka

frontispis, frontispise

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en frontispisfrontispisenfrontispiserfrontispisene
en frontispise

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin frontispicium ‘fasade’; jamfør front

Betydning og bruk

  1. midtparti på en bygning, ofte framskutt eller markert ved en gavl (1);
  2. bilde eller illustrasjon vendt mot tittelsiden i en bok