Bokmålsordboka
frambringe, frembringe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frambringe | frambringer | frambrakte | har frambrakt | frambring! |
| å frembringe | frembringer | frembrakte | har frembrakt | frembring! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| frambrakt + substantiv | frambrakt + substantiv | den/det frambrakte + substantiv | frambrakte + substantiv | frambringende |
| frembrakt + substantiv | frembrakt + substantiv | den/det frembrakte + substantiv | frembrakte + substantiv | frembringende |
Betydning og bruk
Eksempel
- frambringe resultater;
- frambringe nye produkter;
- frambringe et kunstverk